https://www.norwegianamericanhistory.org/digital-collections/files/original/6c15f11b29fe966b04c7710dfa9bac11.jpg f594552ca8eefa8b2387c1d9f6ad6677 https://www.norwegianamericanhistory.org/digital-collections/files/original/1f111fd815ebac4490e602fbd734c435.jpg 0db1f07cda50b6a7d0be7224cb9546fc https://www.norwegianamericanhistory.org/digital-collections/files/original/344669826d75995dc83007a1754c84cb.jpg 2046fabc2b1ab78a730a73bea2c76d84 https://www.norwegianamericanhistory.org/digital-collections/files/original/da7b5c7a9b5e96debbfd2c06b726605d.pdf 84d5f6571339d700c7be99f91bd0c37f PDF Text Text M 0. !�� t M. ORLI � r-r- PON HVORFOR VI FEIRER HmmREDAARSFEST FOR DEN NORSKE INDValWRING. Hvis nogen nationalitet i Amerika har grund til at feire en jubil�msdag, i anledning den første indvandring, saa maa det u­ betinget ve,re norsk-amerikanerne og deres efterkommere. Ingen nation har den tradition eller ret som vi, ingen nation har overstraalet Norge,1 Amerika,ved sine representanter, og ingen nation - naar man tar den relative størelse i betraktning - har bragt Amerika saa mange dygtige borgere som Norge. Ser vi paa selve opdagelsen av Amerika, saa finder vi, at like efter Leif Eriksons opdagelse, grep det samtidens fantaster en u­ imotstaaelig lyst til at kolonisere. Det var ikke løst svermeri heller, der laa dypt alvor bak, og man gik til handling. Den senere opdagelse av Columbus bragte hovedsagelig eventyrere til Amerika. Disse kom med det haap og den forutsetning at de skul­ de berike sig - berike sig paa nadres bekostning. En slik tanke fostredes aldrig i en nordmands hjerne. Han kom for at slaa sig ned, for at arbeide og for at underlegge sig det vilde vest paa en fredelig maate, for sig og sine efterkommere. Hvilken av disse fraktioner har den evige ret? Kastiliens �re trampes ikke, den beumdres, men det som hos de norske svulmet 1 naturlig vekst paa fredelig vei er det største og maa settes først. Det er ikke bare jordfundene, som Hønenstenen paa Ringerike og Kensingtonstenen ved Kensington, Minnesota, som i runer b�rer bud til os om fedrenes bedrifter, vi har Flatøboken og Hauksboken fra den islandske saga, som forteller os om Erik den Rødes slekt og Leif Eriksens opdagelse av Vinland. Snorre Sturlason, sagaskrivernes mester, har i Heimskringla bevart for efterslekten de historiske fakta, og vi mindes ham med stolthet og glede for hvad han gav. Det spørgsmaal har v�rt reist: Hvorfor koloniserte ikke de første nordmc'"fld som kom til Amerika? Der blev gjort iherdige forsøk,. men det var en fysisk umulighet at kolonisere paa det tidspunkt. Skr�lingernes uvenlighet og de norskes hensynsfulde maate at be­ hendle de indfødte paa, ved siden av at der manglet kapital gjorde, at det ikke kunde lykkes. Trods disse store hindringer strakte vinlandsf�rderne sig over et langt tidsrum, og mangt et nybygge blev anlagt. Ingen nation paa den tid kunde gjøre hvad de gamle nordm�d dengang gjorde - de var ver­ dens beste sjøfarere. Den egentlige indvandring og kolonisation som begyndte for 100 aar siden er dog det som efterslekten har hat den mest praktiske nytte av. Det var en lykkelig stund for Norge dengang Cleng Peerson be­ mund€t sit lille skib og heiste seil for det endnu vilde vest. Den opfatnine, som iblandt har gjort sig gjeldende, at utvandring fra et land skulde svekke nationen er helt feilaktig. Det er til u­ l�r }·ke for et land at ha en stor fattig befolkning. l. �Det har altid v�rt en livsbetingelse for Norge at faa avløp for sit overskud av mennesker. La nogle trede tilside, saa blir der rum for de an-dre. Hvad det koster at opfostre de som utvandrer faar moderlandet igjen ved gaver i tidens løp. At utvandringen gik til Amerika, og at de første emieranter, ne­ sten uten undtagelse, slog ind paa landbruk - ryddet vildnisset er det som gleder os mest. De snyltet ikke, de blev en skapende makt. Der blev den solide grundvold lagt som efterkommerne fik godt av. Like fra første begyndelse og til dags dato var det knytneve­ karer som kom - det var m�nd og kvinder som fulgte den evige lov og sandhet, at gjøre sig jorden underdanig. Det var ikke det behageligste og letteste liv de norske utvan­ drere valgte, men det var det liv som b�rer frem - det som b�rer slekten til seier, selv om første og tildels anden generation ne­ sten bukket under i livskampen. Derfor feirer vi med stolthet og glede deres minde. Det var ikke smauting som disse banebrytere tok paa sine skul� dre. Fra den tid de stuvet sig ind i en liten seilskute med hele sit - Gud vet det var ikke meget; men det var alt de hadde - og til de kom saa langt at de fik sit eget hjem, som ofte kunde v�re daarlig nok, var deres f�rd en uavbrudt lidelseshistorie. Naar kvinder fødte børn ombord paa emigrantskibet, og det hend­ te paa grund av strabaser, frykt og storm, og naar manden,efter at ha kommet ind i landet, segnet ikn� ved siden av landeveien i bøn til Gud at han maatte faa noget arbeide, saa hans hustru som han hadde lovet at beskytte kunde faa noget at spise; da knep det - . Da knep det slik, at hadde de ikke spiret fra den beste rot saa hadde de bukket under. Saa kunde de komme i hendene paa svindlere som f.eks. Arthur Bow, eller nYankeetroldet ., , som med revolver i haand truet dem til at kjøpe det land han ikke selv eiet. Men da det gik for vidt, steg en nummedøl frem og tvang "Yankeetroldet 1 til at svelge sine egne revolverkugler, og hvis han viste sig paa de trakter igjen, saa svor han paa, at han skulde faa lov at svelge revolveren ogsaa. Da forduftet skurken. ' Naar posten skulde fraktes fra Placerville,California til Carson Valley, Idaho og ingen maktet at klare vildnisset i sne­ stormen, saa fik man tak i telemarkingen John Thompson, som spend­ te ski paa føttene og klarte fjeldene med en 75 punds postsek paa ryggen. 11 Snowshoe fhompson'' var den eneste som holc.t postforbindel­ sen oppe mellem California og Atlanterhavsstaterne tillands. Saaledes fandt man kjemper blandt de norske til det som ingen anden klarte. Det største og mest v�rdifulde arbeide blev dog nedlagt i ny­ bygget, hvor de ofte ryddet steder som ingen andre vovet sig i­ kast med - steder som nu og til alle tider vil hjelpe til at fylde Amerikas kornkamre. Her bygget de hjem og kirke, bygget landet med lov og plog. Øksen var ofte det eneste redskap som pionerene hadde; med den maatte man lave de andre nødvendige redskaper. Den primitive maa­ te,med okser og tr�plog, som blev brukt i Jødeland og pgypten for 2000 aar tilbake ved dyrkning av jorden maatte brukes. Naar kornet skulde t�skes, blev kornet lagt paa marken og fem, seks okser dre­ vet over baandene frem og tilbake for at traakke kjernen ut av akset. 2. �Kv�rn hadde man ikke; kornet maatte knuses i en morter. Slik slet man uten at tape motet. Og kvindene maatte iblandt i vinterkulden gaa til fjøset for at føde sine barn; iblandt kreaturene var der en smule varmt. Lik de gamle skjoldmøer i sagaen hører vi aldrig klagemaal fra dem. Saa kunde en pr�riebrand ødelegge alt for nybyggerne, som ved Sturgeon Bay og mange andre steder. Dynger av forkullede legemer dekket marken� og nagle av de overlevende, som frelste livet ved hjelp av vaate hestedekken, og oksehuder, eller ved at grave sig ned i vaat jord eller dukke sig under i en elv, hvis en saadan fandtes, sprang vanvittige rundt efter branden og søkte efter si­ ne. Selv fra disse beretter historien ingen klage. Det var at begynde igjen. Det var for kvindene at knuse korn med en kaffekve-=rn og for ma,-ndene at gaa til skogen paa ny rydning. Alt hvad de hadde at spise var et par brødskiver som var saa fros­ set at de maatte knuses med øksehammeren paa en sten. Deres endeløse utholdenhet og tapperhet var ogsaa deres frelse og skaffet dem navnet, ''Norwegian Indians. n Det var vanskelig at opdrive en prest for brudevielse og til at døpe deres barn; men om det gik baade et og to aar, eller fle­ re før barnet blev døpt, saa fandt man en, selv om man maatte gaa tilfods hundrede mil for at faa. den hellige handling utført. Saadan kjempet de første norske, men derved seiret de. Snant maatte vildnisset vike for den ubendige kraft. Det ene lil­ le settlement efter det andet begyndte at svulme og snart møttes settlementene til store bygder. Med rydningen fulgte velstand og med velstanden fulgte tanken om kirker og skoler, om alderdon!hjem og barnehjem. Det va� det som bygger en nation, som skulde fremelskes. De kom ikke som eventyrere eller snyltere paa andre, de kom slik som amerikanerne vilde de skul­ de komme, som ekte rydningsmend. Det er det største ved den norske indvandring. Naar vi,som lever idag, mindes foregangsm�ndene og hvad de gjor­ de, naar vi skatter os lykkelige fordi vi kan gaa i deres fotspor og fortsette netop i dette herlige land, saa har vi stor grund til at feire. Hvem av os vilde ønske at et andet land end Amerika hadde faat indvandringen? Findes der et andet land paa jorden, som i det hele­ tat kan mestre Amerika? Slet ikke. Bevisene er tydelige nok. Vi ser godt hvordan slekten idag har utviklet sig paa den ri­ kere grund. Naar grundvolden var lagt - rydningen gjort - da kom efterkom­ merne paa høide �ed hvem som helst i statsmandskløkt, kunst og vi­ denskap; likesaa�fQretagsomhet, forretningsmessig, socialt og ma­ terielt. "CLENG". 3. � Dublin Core The Dublin Core metadata element set is common to all Omeka records, including items, files, and collections. For more information see, http://dublincore.org/documents/dces/. Title A name given to the resource Norse-American Centennial Papers (P0562) Identifier An unambiguous reference to the resource within a given context P0562 Description An account of the resource <p><span>Correspondence, minutes, financial records, reports, programs, clippings, pictures, pamphlets, and scrapbooks of an association incorporated in 1925 in St. Paul, Minnesota, to supervise the observance of the arrival of the first group of Norwegian immigrants in America. The collection describes in detail the management of the celebration and gives data on observances in Chicago, Canada, Boston, and Brooklyn. Letters and essays reveal the loyalty of Norwegian Americans to their cultural heritage and the rivalry among area groups of Norwegians in America. The celebration was initiated by the bygdelags. The chief officials were Gisle Bothne, S. H. Holstad, J. A. Holvik, Elisa P. Farseth, and Mrs. Wm. O. Storlie. Correspondents include Juul Dieserud, Knut Gjerset, Hanna Astrup Larsen, and O. M. Norlie. The centennial received nationwide press coverage.</span></p> <b>Funding:</b><span><br /></span><span>Funding to digitize the Norse-American Centennial papers provided to the Norwegian-American Historical Association through the Minnesota Arts and Cultural Heritage Fund, a component of the Minnesota Clean Water, Land and Legacy constitutional amendment, ratified by Minnesota voters in 2008.</span> Text A resource consisting primarily of words for reading. Examples include books, letters, dissertations, poems, newspapers, articles, archives of mailing lists. Note that facsimiles or images of texts are still of the genre Text. Dublin Core The Dublin Core metadata element set is common to all Omeka records, including items, files, and collections. For more information see, http://dublincore.org/documents/dces/. Identifier An unambiguous reference to the resource within a given context p0562_03217 p0562_03218 p0562_03219 p0562_exh_024 Is Part Of A related resource in which the described resource is physically or logically included. p0562 Norse-American Centennial Papers (P0562: Exhibition Materials and Memorabilia) Title A name given to the resource Essay on "How We Celebrate the Centenary of Norwegian Immigration," 1925 Description An account of the resource Essay submitted to the Norse-American Centennial on why to celebrate the history of Norwegian immigration. Language A language of the resource Norwegian Date A point or period of time associated with an event in the lifecycle of the resource 1925 Rights Information about rights held in and over the resource Copyright Undetermined http://rightsstatements.org/vocab/UND/1.0/ The copyright and related rights status of this Item has been reviewed by the organization that has made the Item available, but the organization was unable to make a conclusive determination as to the copyright status of the Item. Please refer to the organization that has made the Item available for more information. You are free to use this Item in any way that is permitted by the copyright and related rights legislation that applies to your use. Type The nature or genre of the resource Text Format The file format, physical medium, or dimensions of the resource Documents (other) Bibliographic Citation A bibliographic reference for the resource. Recommended practice is to include sufficient bibliographic detail to identify the resource as unambiguously as possible. [Indicate the cited item here]. Norse-American Centennial Papers. Norwegian American Historical Association, Northfield, Minnesota. Text